top of page

Hva betyr det å skape med Gud?

Det hele begynte med at noen skapte noe.


Gud er skaperen med stor S. Å være en skaper er hvem Gud er, og selvfølgelig mye mer, men Gud er den som elsker å forestille seg, utforske og skape med sine egne hender. Og Han skapte oss. Formet oss. Blåste liv i våre lunger. Det artige er at vi kan også gjøre det! Kanskje ikke få noe til å bli levende, men vi kan skape noe vakkert som gir liv på andre måter.


Den kreative prosessen er full av både glede og smerte. Perfeksjonisme kommer ofte i veien og sier at det du skaper er stygt, samme hvor langt du er på vei med kunsten din. Det blir aldri perfekt. Og det er sant. Din kunst blir aldri perfekt i menneskers øyne. Heldigvis i Guds øyne er det det. Hver gang. Hver eneste del av den kreative prosessen så er det perfekt. Fordi Han elsker deg og Han elsker hva du skaper.


Gud lengter etter å skape din kunst med deg! Han elsker å skape, du elsker å skape - hvorfor ikke kombinere kreftene sammen? Drømmeteamet, spør du meg. Så hva betyr det å skape med Gud? Praktisk sett, så tror jeg at det ser forskjellig ut fra person til person fordi alle har sitt unike forhold med Gud. Men hva betyr det å skape med Gud?


Jeg antar det ikke finnes et korrekt svar. I hvert fall for meg tror jeg det betyr at man inviterer Jesus inn i din kreative prosess. Du inkluderer Ham i din "skapelsestid". Kanskje det ser ut som at du begynner tiden med bønn og så begynner du bare å jobbe. Kanskje det ser ut som at du spør Hellige Ånd: "Skal jeg mikse de to fargene eller de andre? Hvor ønsker Du at jeg skal gå for neste foto? Hvordan skal min karakter reagere i denne situasjonen her?" Kanskje Gud viser deg bilder som kan inspirere deg til å skape noe eller at du bare gjør din greie og stoler på at Gud er med deg i prosessen.


Min personlige erfaring har vært sistnevnte. Jeg pleide å være stresset over å måtte skape noe "kristent". Jeg trodde jeg måtte spørre Gud hele tiden i min kreative prosess om hva jeg burde gjøre, hva jeg burde skape. Det er gode spørsmål å stille, men for meg var det begrensende. Med slik tankegang fikk jeg ikke til å skape i en god og naturlig flyt.

Min kunstform er ord. Å skrive historier. Jeg tror jeg var omtrent 12 år da jeg fortalte mine foreldre at jeg ville bli en forfatter som skriver bøker om Gud uten å nevne Gud. Akkurat som Tolkien og C. S. Lewis. Men da trodde jeg fremdeles at det å skape med Gud betydde at Han kontrollerte meg.


Det var mitt perspektiv fram til jeg ble med på en slags "bønnehelg" mens jeg studerte. Den helgen talte Gud så tydelig til meg. OK, først litt bakgrunnshistorie før jeg fortsetter:


I begynnelsen av min bachelor i kreativ skriving, forsto hverken mine undervisere eller klassekamerater min skriving. Jeg ble etterhvert vant med å ikke skrive bra hele tiden, men da de ga meg tilbakemeldinger var det som om de ikke visste hva de skulle si. Siden de ikke "skjønte" det, kunne de ikke heller gi meg konstruktiv tilbakemelding heller.

I løpet av den bønnehelgen delte Gud med meg grunnen til hvorfor klassen min oppførte seg slik. Det var fordi de ikke kjente Jesus. Jeg har Jesus i meg og derfor, samme hva jeg skaper, kommer Han naturlig inn i min skriving. Jeg trenger ikke "tvinge Jesus ut av meg", det skjer bare naturlig at det jeg skaper ærer Gud og representerer Guds rike. Det var en stor lettelse for meg! Siden da har jeg blitt mer trygg og selvsikker i min skriving. Både i det jeg skaper og hvordan jeg skaper med Jesus. Så lenge jeg er tilkoblet Han, skaper jeg med Han på en naturlig måte.


Jeg håper dette ga deg en ide om hvordan det kan se ut å skape med Gud og hva det betyr. På kreative DTS-en her i UIO Ålesund utforsker vi nettopp dette sammen. Og det er utrolig gøy!


Skrevet av Sara K. Sortland

Kommentare


bottom of page